Viser innlegg med etiketten Utfordring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Utfordring. Vis alle innlegg

tirsdag 3. mai 2011

The Bride of Christ by Alice Smith

When God saw Adam alone in the garden, He said, “It is not good.” Using a rib from Adam’s side, God formed a bride and named her Eve—the mother of all humankind. Have you ever thought of the fact that at the very moment the Father prepared a bride for Adam, He was also preparing a bride for His Son, Jesus? For every nation, tribe and tongue have their origin in Eve, and from every nation, tribe and tongue the heavenly Father has formed Jesus’ bride, the Church. The Church’s features encompass the beauty of every race and culture.
During Old Testament times, a common place to seek a Bride was at the local well. Women gathered every day at this source of physical sustenance to draw water for their families (see Gen. 24 for the story of Rebekah at the well). Spiritually speaking, for our spiritual sustenance, we must continually go to Jesus, who is the pure source of living water that sustains our souls. All too often, however, instead of finding sustenance directly from the source, Jesus’ bride drinks from tainted streams to fill her spiritual thirst with religious activity. Going to church or even joining the church, however, is not the well of refreshment. Jesus, Himself, is the well of living water that will refresh the Bride. Jesus wants to fill the thirst of His Bride with pure and clean water. He said, “He that believeth on me, as the scripture hath said, from within him shall flow rivers of living water”(John 7:38, ASV).
What does it mean to be Jesus’ bride—to be one with Him? Because we were chosen to be in Christ from the foundation of the world, when Jesus died—we died. And when Jesus was in the grave—so were we. When Jesus was resurrected from the dead—so were we! That’s why Paul could write to the Romans, “Knowing this, that our old man is crucified with him. . . Likewise reckon ye also yourselves to be dead indeed unto sin, but alive unto God through Jesus Christ our Lord”(Rom. 6:6, 11). Think of it! God’s plan for a bride—the Father’s desire for an intimate relationship with us in a divinely designed marriage—was dependent upon Christ’s resurrection from the dead! That thought alone should stoke the fire of our love for our Bridegroom. But why should we need to stoke the fire?
Just as we are enamored with our lover and life partner in the days of courtship and beginning marriage, when the days turn to months, and months to years, the flames of passion can die down to smoldering embers. One day the two lovers are shocked to realize how much they have filled their days with activities that caused them to drift apart. They have forgotten the most important fact of their relationship—their love for each other.

So it is with our relationship with Christ. We are prone to forget our love for our Bridegroom. We become careless; we get busy and distracted and make our heavenly Lover wait for us to return to Him. As the Bride of Christ, we are not going to be judged for what we have done, but for why we have done it; not for what we failed to do, but for why we didn’t do it. How, then, can we stay close to the Lord?

One thing we can do is to trust Him fully. In my anxious moments, I find myself wanting to know what the Lord is doing and why He is doing it. But He invites me to learn only about who He is. The Lord refuses to tell me the specifics about what He is doing. By getting to know Him, I learn His character and then I am able to discern His ways. I have found that those who know God’s ways know His heart; those who know His acts know only His hand. I want to know His ways, don’t you? (See Ex. 33:13; Psa. 25:4; 103:7)

When the inner spirit plunges into the fathomless ocean of God’s love, consummation of a divine union has occurred. Male or female, all are one in Christ. The Bride and her heavenly groom are one. This relationship is like a sweet perfume that fills the air. In the life of this new partnership, the human spirit experiences the joy of forgiveness, and the assurance of life eternal. An awakening of the inner life has occurred.

During the honeymoon phase of any new marriage, love is immature. The same is true when we begin our relationship with Jesus. We depend heavily on His reinforcing love. As the relationship deepens, however, we learn to give our love to Him more freely.

It's in falling in love with Jesus, Son of God, again and again that we learn of Him and become a fit helpmeet for our Bridegroom. Will you renew your love for Him today?
written by Alice Smith

torsdag 23. september 2010

Veien blir til mens du går?

På mange måter blir veien/livet til etterhvert som vi går/lever.
Bibelen forteller at Gud ga mennesket en fri vilje, dette innebærer at vi selv bestemmer over egne valg i eget liv.
Omstenigheter som møter oss gjennom livet styres i stor grad av valg som vi selv og de menneskene omkring oss gjør.
Likevel er det rart hvordan vi mennesker ofte snur oss til Gud når vonde ting skjer i livet og blir sinte på Gud eller legger skylden på Ham for at vi møter motgang og kriser. Også glemmer vi at før motgangen og krisen inntraff forsøkte vi kanskje å skyve Gud bort i et hjørne i livet og ville ha minst mulig med Ham å gjøre?
Det er lov å være sint og stille spørsmål til Gud, Han er tålmodig med oss og hører gjerne på hva vi har å si. Hans ønske er å få vise deg og meg hvor høyt Han elsker oss, akkurat slik en kjærlig far elsker sitt barn og beskytter det mot farer og hjelper til når ting går imot oss.
Veien/livet blir til ettersom vi går/lever og tar daglige valg om hvordan vi vil reagere på de omstendighetene vi møter.
Livet er fylt av både gleder og sorger, men midt i disse gode og vonde opplevelsene har jeg en trygg skulder å legge hode på - for meg er Gud blitt en kjærlig Far som alltid støtter og oppmuntrer meg til å gjøre det gode eller som tilgir og hjelper meg å reise meg hvis jeg har falt.
Hvem er Gud for deg?


fredag 12. mars 2010

Om å dele med andre....

Direkte ord fra Bibelen idag.
Når vi skal formidle ord, har vi lett for å gjøre det enkelt for de som hører på å komme med unnskyldninger, slik at man kan bort-argumentere det man selv ikke har så lyst til å gjøre.
Gud derimot, vet at det beste for oss er å gjøre det som er rett, derfor taler Han direkte på sak.
Selv om bibelverset idag er hentet fra en av lov-avsnittene i Bibelen, og vi som lever idag, strengt tatt ikke må leve etter loven Gud gav fordi Jesus har betalt prisen for alle våre lovbrudd - så er det jo slik at vi som elsker Gud og er takknemlig for den frelsen Jesus har tilveiebragt, gjerne vil gjøre det som er etter Guds behag.
Å gjøre godt mot andre er noe Gud elsker at vi gjør, for det er slik Han er.....

torsdag 24. desember 2009

Store forandringer


Et barn er en stor gave til enhver familie. Når en mann og ei kvinne får en baby, blir det store forandringer i livet deres. Ingenting blir som før.....


For ca. 2000 år siden fikk verden et barn, sendt fra himmelen. Vi feirer det fortsatt idag 24. desember.

Her er to ting som ble sagt om dette barnet før han ble født:

1. "Han skal frelse sitt folk fra deres synder" Matt 1:21
2. "Gud lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham." Jes. 53:6

Her er tre ting Jesus sa om seg selv:

1. "Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen (Gud) uten gjennom meg" Joh. 14:6
2. "Jeg er verdens lys den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys" Joh.8:12
3. "Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile" Matt. 11:28

En gave har alltid en avsender og en mottaker.

Gud er avsender og sendte en gave adressert til alle mennesker til alle tider. Hans gave er Jesus.
Når jeg får en gave blir jeg forventningsfull og glad. Det forteller meg at noen bryr seg om meg.

Vi mennesker må alle forholde oss til Guds gave - Jesus - enten ta imot gaven og "åpne den" (se hva den inneholder) eller si "Nei, takk" og la den stå uåpnet.

Jeg har takket "Ja" og åpnet gaven fra Gud. Jeg fant ut at den var mer verdifull enn noe annet jeg eier.

Det er forskjell på gaver. Noen blir åpnet for så å bli satt i et kott eller bakerst i en hylle.

Guds gave er ikke som en ubetydelig gjenstand, som man stuer bort et sted. De som tar imot Guds gave/Jesus, får livet sitt forandret akkurat som når man får en baby i huset - ingenting blir som før.

Hvordan du tar imot og åpner gaven kan du lese HER

Jeg ønsker alle lesere en velsignet julefeiring!