Vente - waiting

Min sjel tørster - my soul thirsts

Dette er en salem skrevet av David, Israels andre konge. Da David skrev denne salmen var han på flukt i den judeiske ørken.

Vi kjenner til to ganger som David måtte flykte ut i ødemarken. Den første gangen var da Saul, kongen i Israel, stod David etter livet på grunn av misunnelse og redsel for at David skulle ta kongemakten fra ham.
Den andre gangen vi leser om David på flukt er mange år etter at han er blitt konge. Hans egen sønn Absalom, står ham etter livet. Absalom forsøkte å forræde sin egen far for å overta kongemakten selv. Det lyktes ham ikke.
For oss som leser denne salmen idag, blir det et sterkt eksempel på hvordan man gjennom de vanskeligste og mest fryktfulle tider i livet kan ta sin tilflukt til Gud og søke Ham av hele sitt hjerte.
David vitner om at han til tross for den håpløse situasjonen han er kommet i, ser han Guds miskunnhet, makt og herlighet.
David har kommet langt som menneske. Han klarer å sette seg selv og sine egne behov i andre rekke for å søke Gud og Hans nærhet. Dette oppmuntrer meg idag.
Gud vil komme nær til oss når vi søker Ham.

Det er vår - It's spring!

En del av livet som kristen er dette å hele tiden leve i åpenhet overfor Gud. Bevisstheten over at Han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, samtidig som Han elsker oss høyere enn vi kan elske oss selv er trygg, synes jeg.

Å ransake noe, betyr vel å rydde godt, få full oversikt over det som befinner seg der og muligens bruke skarpt lys for å se godt bort i enhver mørk krok.

Å bli ransaket av Gud, kan oppleves vondt. Når vi ser våre dårlige sider, smerter det på innsiden.

Det positive er at når vi ser noe, kan vi også gjøre noe med det og Gud er ikke en distansert Gud som ønsker at vi skal ordne opp i ting selv, Han vil innvolvere seg og i kjærlighet hjelpe oss, Han har også en skulder ledig som man kan gråte på hvis det skulle være nødvendig.

Det eneste vi må gjøre er å invitere Ham inn i situasjonene og de hverdagslige tingene vi står i

....lykke til med våroppryddingen......

Guds tanker / God's thoughts

Våre tanker er menneskelige, Guds tanker er guddommelige.

Jeg tror det er bortimot umulig for oss mennesker å forstå Guds tanker og veier, vi kan se litt, et stykke, men å forstå fullt ut vil vi ikke kunne før vi kommer til himmelen.

Når vi ser at vi er støv i forhold til Guds storhet, kan vi i større grad kjenne den enorme tryggheten og kjærligheten Gud gir gjennom at Han har planlagt alle våre dager før noen av dem hadde begynt, at Han har formet oss og så oss den gang vi var et foster!

Guds genuine interesse for hvert enkelt menneske er nesten for stor til at vi kan fatte det - vi må ty til troen her også...

Gud er god

Sitat fra kong David

Så langt som øst er fra vest....

Lovpris Herren

Forventning

For noen år siden ble vi kjent med noen som hele tiden - hver dag - forventet Guds velsignelse på en personlig og spesiell måte. De elsket Gud og gjennom det de hadde lest i Bibelen forstod de det slik at Guds ønske er å velsigne oss mennesker.

Gud er personlig interessert i deg og meg, Han vil kjenne hver enkelt av oss og Han ønsker å velsigne oss hver dag.

Dette er også blitt min erfaring, så de siste årene har jeg levd i forventning om at Gud skal oppfylle mine ønsker hver dag.

Kong David levde også slik, han skriver i Salme 145:19

"De gudfryktiges ønsker oppfyller Han"

og i Salme 33:18 skriver David:

"Se, Herrens øye ser til dem som frykter Ham, som venter på Hans miskunn"

(å frykte Herren betyr ikke at man er redd for ham på en negativ måte, men at man anerkjenner Hans storhet/guddommelighet og velger å leve etter Guds regler og bud)

Advent er forventningens tid - min forventning er til Gud. Han hører på mine sukk og vet om min smerte, Han gleder seg når jeg ler og har det godt - fordi Han elsker meg (og alle andre mennesker) så høyt at Han også vil møte mine/våre daglige behov.

Hver ny dag kan jeg forvente Hans velsignelser, det gjør livet spennende.

Hva forventer du i denne adventstiden?

Salme 62:6-9

Vær stille for Gud, min sjel!

Fra ham kommer mitt håp.

Bare han er mitt fjell og min frelse;

han er min borg, jeg skal ikke rokkes.

Min frelse og min ære

har sin grunn i Gud.

Han er mitt faste fjell,

jeg søker tilflukt hos ham.

Folk, stol alltid på Gud,

øs ut for ham det som fyller hjertet!

Gud er vår tilflukt.

Salme 62:6-9

Herren er min hyrde

Herren er min hyrde

Salme 23

"Herren er min hyrde,

jeg mangler ingen ting.

Han lar meg ligge i grønne enger;

han fører meg til vann der jeg finner hvile,

og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier

for sitt navns skyld.

Selv om jeg går i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Du dekker bord for meg

like for øynene på mine fiender.

Du salver mitt hode med olje,

mitt beger flyter over.

Bare godhet og miskunn

skal følge meg alle mine dager,

og jeg får bo i Herrens hus

gjennom lange tider."

Salme 139:7-10