Forventning.

For noen år siden ble vi kjent med noen som hele tiden - hver dag - forventet Guds velsignelse på en personlig og spesiell måte. De elsket Gud og gjennom det de hadde lest i Bibelen forstod de det slik at Guds ønske er å velsigne oss mennesker.

Gud er personlig interessert i deg og meg, Han vil kjenne hver enkelt av oss og Han ønsker å velsigne oss hver dag.
Dette er også blitt min erfaring, så de siste årene har jeg levd i forventning om at Gud skal oppfylle mine ønsker hver dag.
Kong David levde også slik, han skriver i Salme 145:19
"De gudfryktiges ønsker oppfyller Han"
og i Salme 33:18 skriver David:
"Se, Herrens øye ser til dem som frykter Ham, som venter på Hans miskunn"
(å frykte Herren betyr ikke at man er redd for ham på en negativ måte, men at man anerkjenner Hans storhet/guddommelighet og velger å leve etter Guds regler og bud)
Advent er forventningens tid - min forventning er til Gud. Han hører på mine sukk og vet om min smerte, Han gleder seg når jeg ler og har det godt - fordi Han elsker meg (og alle andre mennesker) så høyt at Han også vil møte mine/våre daglige behov.

Hver ny dag kan jeg forvente Hans velsignelser, det gjør livet spennende.

Hva forventer du i denne adventstiden?