Juvelen

" Juvelen".

et dikt av Lillian Beglihn Utsogn

Når Gud skapte deg, tenkte han på en dyrebar juvel.
Han formet og dannet deg i sine kjærlige hender.
Slipte deg på alle kanter.
Til tider var det smertefullt.

For at fargene og skjønnheten skulle komme best frem,
var det helt nødvendig.

Resultatet ble fantastisk.
En funklende diamant i alle regnbuens farger.
En edelsten som forente ildens glans med vannets renhet.

Du ble hans hjertens lyst.
Han kunne ikke holde øynene fra deg.
Din skjønnhet overgikk alt.

Gud ble lykkelig eier av denne juvelen.
Han voktet den som sin øyensten.

Bar den med seg hvor han gikk, tett til sitt bryst.

Når juvelen ble skitten, vasket han den ren igjen.
Pusset den blank og skinnende.
Viste den stolt frem til alle.

Han visket deg i øret.
Var du stille, hørte du det :
"Min elskede, alt ved deg er vakkert:
det finnes ikke lyte på deg !

Du er mer verd enn hele verden.

Ble det sånn du så på deg selv ?

Diktet er skrevet av Lillian Beglihn Utsogn, du kan lese flere dikt av Lillian HER