torsdag 23. september 2010

Veien blir til mens du går?

På mange måter blir veien/livet til etterhvert som vi går/lever.
Bibelen forteller at Gud ga mennesket en fri vilje, dette innebærer at vi selv bestemmer over egne valg i eget liv.
Omstenigheter som møter oss gjennom livet styres i stor grad av valg som vi selv og de menneskene omkring oss gjør.
Likevel er det rart hvordan vi mennesker ofte snur oss til Gud når vonde ting skjer i livet og blir sinte på Gud eller legger skylden på Ham for at vi møter motgang og kriser. Også glemmer vi at før motgangen og krisen inntraff forsøkte vi kanskje å skyve Gud bort i et hjørne i livet og ville ha minst mulig med Ham å gjøre?
Det er lov å være sint og stille spørsmål til Gud, Han er tålmodig med oss og hører gjerne på hva vi har å si. Hans ønske er å få vise deg og meg hvor høyt Han elsker oss, akkurat slik en kjærlig far elsker sitt barn og beskytter det mot farer og hjelper til når ting går imot oss.
Veien/livet blir til ettersom vi går/lever og tar daglige valg om hvordan vi vil reagere på de omstendighetene vi møter.
Livet er fylt av både gleder og sorger, men midt i disse gode og vonde opplevelsene har jeg en trygg skulder å legge hode på - for meg er Gud blitt en kjærlig Far som alltid støtter og oppmuntrer meg til å gjøre det gode eller som tilgir og hjelper meg å reise meg hvis jeg har falt.
Hvem er Gud for deg?


3 kommentarer:

heidi sa...

Gud er for meg en kjærlig far og min beste venn, som tåler meg, som elsker meg, og som fryder seg over meg. Han er min skaper. Han er så stolt over meg, sitt skaperverk! Det prøver jeg å tenke på i hverdagen.

Takk for fint innlegg, og for en god blogg!

Dronning Maud sa...

Her inne var det godt å være!!!

Unknown sa...

Godt...