Påskevandring - del 6

Til tross for at jødenes Messias-forventning var stor på den tiden Jesus levde og til tross for de mirakler og tegn han gjorde i sitt 3 år lange virke – klarte ikke den religiøse eliten i Israel å forstå at Jesus var deres Messias som de hadde ventet på i 1000 år.


I stedet for å anerkjenne Guds utvelgelse over Jesus som Messias ble de sintere og sintere på ham. De forsøkte å sette Jesus fast med ord, men hver gang fikk de svar fra ham, som de ikke kunne motsi. Da Jesus vekket Lasarus opp fra de døde og folket begynte å spørre seg om han var Messias, ble prestene engstelige. De trodde Jesus var en gudsbespotter bl.a. fordi han snakket om Gud som Far og prestene ønsket å rydde Jesus av veien, han var et problem for dem.
Da Judas, en av Jesu disipler, tilbød seg å vise dem hvor Jesus var, mot at han fikk en god slump penger, slo de til og rykket ut med bevæpnede vakter for å arrestere ham.
Siden jødene ikke hadde myndighet til å dømme noen til døden, sendte de Jesus til Pilatus for å få ham til å gjøre det. Men Pilatus kunne ikke finne at Jesus var skyldig til en dødsdom og sendte ham videre til landsfyrsten for Galilea (der Jesus kom fra), Herodes, for å få ham til å dømme Jesus til døden. Men Herodes sendte Jesus tilbake til Pilatus som til slutt satte folket som hadde møtt frem i gården, på valg, og spurte om de ville ha Jesus eller opprøreren Barrabas fri. Folket ropte da at de ville ha Barrabas fri og Jesus ble sendt bort for å henrettes på et kors.
Alt dette skjedde i de grytidlige morgentimene fra kl. 5, allerede kl. 9 hang Jesus på korset.
Hvis du vil lese hele historien og få med deg alle detaljene kan du lese den i Johannes evangelium kapittel 18 og 19.

Peter, en av dispplene, stod i bakgrunnen og fulgte med på hendelsesforløpet. Han skrev senere disse ordene i et brev til menighetene i de romerske provinsene i det nordvestlige Asia: (1 Pet. 2: 21-24)

"For Kristus led for dere
og etterlot dere et eksempel,
for at dere skulle følge i hans spor.
Han gjorde ingen synd,
og det fantes ikke svik i hans munn.
Han svarte ikke med hån når han ble hånet,
han truet ikke når han led,
men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
På sin egen kropp bar han
våre synder opp på treet,
så vi skulle dø bort fra syndene
og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår har dere fått legedom."