Påskevandring - del 3

Det er en klar sammenheng mellom hendelsesforløpet i den jødiske páscha-feiringen og det som skjedde med Jesus da han red inn i Jerusalem, innstiftet nattverden og led døden på korset.
Jeg liker å se parareller som sammenfatter de gammel testamentlige hendelsene med det som skjedde i det nye testamentet. I påsken ser vi tydelig en slik sammenheng.
Videre skriver jeg hendelsene fra den tradisjonelle páscha-feiringen i kursiv og det som tilhører Jesu lidelse og død i vanlig skrift, slik kan du lettere se sammenhengen mellom hendelsene.
På jødenes 10. Nisan (den tiende dagen i den første måneden etter jødisk kalender) ble påskelammet valgt ut, det skulle være feilfritt, uten noe lyte.
Jesus red inn i Jerusalem på den 10. Nisan, da hyllet folket ham som konge. Jesus var det utvalgte, Guds lam som skulle slaktes og sone synden for hele menneskeheten.
Lammet måtte være feilfritt - Jesus hadde levd et feilfritt/syndfritt liv og kunne dø uten at det fantes noe synd i Ham. 1 Pet. 2:22 ”Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn.”
Blodet fra lammene som Israels folk hadde slaktet og malt på dørkarmene, reddet/frelste dem fra dødsengelen som gikk gjennom landet den siste natten før folket fikk reise ut av fangenskapet i Egypt.
I bibelen står det at Jesus er Guds lam (Joh. 1:29).
Jesus blod fungerer på samme måte som blodet fra lammet under utvandringen fra Egypt.
Når vi tror at Jesus døde for våre synder, og tar imot Jesus som vår frelser og Herre – vil Hans blod rense oss fra all synd (1 Joh. 1:7)
Fra det øyeblikket vi tar bestemmelsen om å bli frelst/bli en kristen, vil Jesu blod dekke våre liv, som et tegn på at vi tilhører Gud, slik at straffen for den synd vi har begått ikke rammer oss.
På samme måte som Israels folk måtte tro at det Moses sa var et bud fra Gud og gjøre etter det som ble sagt for å bli befridd fra fangenskapet i Egypt, slik er det også med oss, vi får høre at Jesus har lidt døden for våre synder men må selv bestemme oss for å tro det og ta konsekvensen av det for at vi skal bli befridd fra synden og skylden vi står fast i.
Straffen rammet Jesus på vegne av oss. Han hadde ingen egen straff, derfor kunne han bære vår.
Jes. 53:5:
”Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom”
I morgen skal vi se mer på de sammenfallende hendelsene i páscha- og påske-feiringen